Ved indianernes bord. tante isabels notatbøker. kokebok

Boken som jeg presenterer for deg i dag i Direkte til ganen, kan jeg bekrefte at for meg er det noe av det mest spesielle jeg har vist deg, og det er at i dette arbeidet tre av mine hobbyer, god matlaging, fotografering og en attraksjon for Indisk arkitektur som startet da jeg var liten da jeg tilbrakte det meste av barndommens somre i et hus med disse egenskapene. Så med disse tre ingrediensene kan jeg bare begynne med å si at “A la mesa del indiano” virker for meg en herlig og herlig bok.

Normalmente en Directo al Paladar cuando os hablamos de un libro de recetas solemos desgranar capítulo por capítulo todas las especialidades que se tratan, dividiéndolas en las clásicas secciones gastronómicas, pero en este caso no va a ser así, este es un libro con una historia personal detrás que me gustaría que conocierais para así entender su esencia y el porqué de su edición.

For å sette deg inn i saken ikke noe bedre enn å først vite hvem indianerne var , ble det i stor grad navngitt som Indiano til alle den utvandrere som på slutten av det nittende og tidlige tjuende århundre hadde tjent formuen i forskjellige land i Amerika, og returnerte rik til sitt hjemsted, hovedsakelig Nord-Spania, Galicia, Asturias, Cantabria, Baskerlandet, men også Kanariøyene. Ved ankomst, og for å benytte seg av mulighetene sine, bygde de oppsiktsvekkende hus med en veldig spesiell arkitektur og fremfor alt som minnet dem om landet der de hadde tjent formuen.

Med disse prejudikatene er det ikke uvanlig at hundrevis av opplevelser fra alle disse menneskene eksisterer, som tilfellet er Isabel de la Fuente , tante Isabel, en asturian som i 1909 kom til Mexico med mannen sin for å prøve sin formue og forlate familien og dens røtter i hans opprinnelige LLanes.

En gang der, og som et resultat av sin ensomhet og morriña, viet han all sin tid til kjærligheten til matlaging, og skrev etter hvert to hefter med nitti oppskrifter der han blandet et kompendium av indisk mat med den spanske tradisjonen som han bar fra sitt land, samt også med påvirkning fra fransk gastronomi, veldig fasjonabel den gang blant den meksikanske overklassen på den tiden.

Det tok nesten hundre år for forfatteren av verket, Alejandro Braña , en profesjonell asturisk fotograf med en enorm forkjærlighet for indisk arkitektur, ved et uhell å finne tante Isabels oldebarn, som fortalte ham om eksistensen av disse to Oppskriftshefter som oldemoren hennes skrev for hånd som en påminnelse om tiden på hennes gode arbeid på kjøkkenet.

Alejandro Braña oppdaget oss stadig med sine fantastiske bilder det beste av indisk arkitektur i Asturias i Asturias blogg å oppdage, men tante Isabel-heftene bestemte seg ikke for å komme fram. Da de endelig ble reflektert i en bok, var de dager med intenst arbeid der møtene fant sted og alle de gamle oppskriftene ble tilberedt av kokken Ricardo Galán, bemerker at noen ganger med en fastere puls og andre som var mer nølende hadde blitt igjen av Isabel fra kilden.

“A la mesa del Indiano” er bokstavelig talt transkribert fra de to heftene, derfor er det ikke en typisk oppskriftsbok , med en klassifisering sortert etter emne, nr. Oppskriftene renner blandende kjøtt, fisk, supper, kremer og desserter som om det var et spørsmål om dag til dag på kjøkkenet til Tía Isabel, og det ser ut til at vi blir invitert til et av de velholdte bordene som indianerne setter når de feirer .

Dens oppskrifter bugner av en blanding av indisk mat, med egne meksikanske elementer som kalkun eller kalkunmol, cajeta eller gachupinkake, blant andre, men alltid ledsaget av den asturiske gastronomiske tradisjonen som Isabel de la Fuente hadde lagt i kofferten for å krysse andre siden av havet. Innslag av fransk gastronomi gjenspeiles også i disse oppskriftene, for eksempel retter som fransk biff, Robert saus eller braised fasan, som legger det elegante til et mer tradisjonelt kjøkken.

Ettersom det er en transkripsjon av en eldgammel tekst, kan du tenke deg at ingredienslistene ikke vises, de triller gradvis opp i oppskriften slik de er brukt, med den sjarmerende stilen til de oppskriftene med år som til og med i dag mange kan glede seg over arvet fra bestemødrene sine.

Hver oppskrift på verket er ledsaget av fantastiske fotografier satt med et nøye kjøkkenutstyr fra tiden , men også bilder av stuer, utstillingsvinduer og møbler fra de mange indiske husene som heldigvis fremdeles er bevart i Asturias, og som har hatt formuen å besøke forfatteren av boken.

Til sammen et komplett arbeid å glede deg over utsikten, men også med ganen , forberede og smake på de klassiske oppskriftene som mange av oss sikkert vil ha hørt gjennom årene, men som aldri har prøvd, og som nå kan vi glede oss over å forestille oss at vi sitter "ved bordet av indianoen ”.